Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Kinesisk ordtak

Den esoteriske impuls i renessansen

Gresk esoterisk filosofi fikk stor innflytelse i renessansens Europa. I 1462 ble det platonske akademi i Firenze opprettet under ledelse av Marsilio Ficino. Her ble de Hermetiske skrifter oversatt til latin, og man studerte også den esoteriske siden av Platons lære. I 1471 kom Firenzes første boktrykkeri, og lærdommen fra Ficinos mysterieskole ble spredd over hele Europa. Denne filosofien hadde stor betydning for personer som Mirandola, da Vinci, Michelangelo, Rafael, Dürer, Copernicus, Bruno og Kepler.

Den første som tok for seg mystikkens Guds- og verdensbilde og tenkte det ut i alle dets filosofiske konsekvenser, var kardinalen, teologen og mystikeren Nicolaus Cusanus (1401 - 1464). Han sto i nær kontakt med renessanse-miljøet i Firenze. Cusanus kom frem til at det fysiske universet måtte være uendelig, og han foregrep det essensielle i relativitetsteorien: tid og rom er ikke faste, selvstendige begreper, men relative og må alltid ses i sammenheng med iakttagerens posisjon og bevegelseshastighet. Cusanus’ skrifter om den kristne treenighets-læren utgjør den filosofiske basis for "Det holografiske verdensbilde" innen kvantefysikken.

Les også:
Rosenkors-Ordenen - en skole i selverkjennelse