Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Kinesisk ordtak

Kjente personer innenfor Rosenkorstradisjonen

Av kjente personer som sto i nær kontakt med Rosenkors-Ordenen på 1600-tallet, kan vi nevne Francis Bacon, René Descartes, Jacob Böhme, Gottfried Wilhelm Leibniz og Sir Isaac Newton.

Francis Bacon

I Bacons "New Atlantis", utgitt i 1627 etter hans død, beskriver han hvordan morgendagens samfunn burde organiseres ut fra Rosenkorslæren. Samme år utkom "Sylva Sylvarum", der Bacon i et alkymistisk kodespråk beskriver teknikkene som Rosenkors-Ordenen bruker for å utvikle evnen til oversanselig erkjennelse.

René Descartes

Descartes opplevde sitt åndelige gjennombrudd 10. november 1619. Han mottok da "inntrykk fra drømmer og visjoner" som kom til å utgjøre fundamentet for hans filosofi. Etterpå dro han direkte avgårde for å lete etter Rosenkors-Ordenen. Descartes har, sammen med Newton, helt urettmessig fått "skylden" for det moderne, materialistiske verdensbildet. Men for dem begge var de metafysiske dimensjoner en realitet. Descartes hevdet at vi gjennom epifysen står i kontakt med den åndelige verden. I følge Rosenkorslæren har epifysen forbindelse til ett av de psykiske sentra i legemet, epifyse-senteret. Dette senteret kan sammenlignes med den østlige tradisjons sahasrara-chakra, hvor Shakti-Kundalini forenes med Shiva.

Jacob Böhme

Böhme er en av Europas mest kjente mystikere, og i sine bøker bruker han både tekst og symbolske bilder for å beskrive sine visjoner av det guddommelige. Böhme studerte kabbala og alkymi, og han bruker elementer fra disse studiene som basis når han skriver om visjonene og sitt mystiske verdensbilde. Uten å ha tilegnet seg en teoretisk basis og et funksjonelt språk for å kunne forholde seg til oversanselige erfaringer, er det vanskelig å få noe fruktbart ut av opplevelsene. Böhme hadde kontakt med fremstående alkymister, kabbalister og Rosenkorsmystikere, og han fikk en krets av tilhengere som han ga undervisning. Da han døde i 1624, satte Böhmes vennekrets opp et kors på graven med et sitat fra Fama Fraternitatis.

Gottfried Wilhelm Leibniz

Leibniz skal ha blitt innviet i Rosenkors-Ordenen i 1666 i en losje i Nürnberg. Han nevner flere steder "Christian Rosenkreuz" og refererer, direkte og indirekte, til Rosenkors-manifestene i sine skrifter. Rosenkors-Ordenens lære om at Makrokosmos reflekteres i Mikrokosmos gjenfinnes i Leibniz’ monadelære: Alle skapte monader, det vil si hver sjel og hvert legeme, er som levende speil der alle reflekterer alle andre skapninger og hele universet.

Sir Isaac Newton

Sir Isaac Newton, fysiker, matematiker og filosof, var overbevist om at Gud hadde meddelt naturfilosofiens og religionenes hemmeligheter til enkelte utvalgte. Denne viten, mente han, gikk senere tapt. Den er skjult for de ikke-innviede, men kan avdekkes ved hjelp av eksperimenter. Newton studerte de mest esoteriske avsnitt av den alkymistiske litteraturen og utførte utallige alkymistiske eksperimenter. Den moderne mekanikkens grunnlegger holdt seg med andre ord til tradisjonen om en hemmelig ur-åpenbaring og til transmutasjonsprinsippet. Det han og hans likemenn tilstrebet på 1600-tallet og 1700-tallets begynnelse, var en åndelig revolusjon: menneskets fullkommengjørelse gjennom en ny vitenskapsmetode. Innenfor rammene av en ikke-konfesjonell kristendom ville man forene den hermetiske tradisjon og naturvitenskapene. Man drømte om en «renovatio», en fornyelse av en gammel universalviten. Hele vår moderne vitenskap står i gjeld til menn som Newton, Bacon og Descartes. Men i løpet av sin imponerende utvikling har den helt glemt eller forkastet arven fra hermetismen. Den Newtonske mekanikks seier førte i siste instans til tilintetgjørelsen av Newtons vitenskapelige ideal.