|

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.
Kinesisk ordtak
|
|

Kabbala
er et hebraisk ord som betyr overlevering
eller det som blir mottatt. Med dette menes
en esoterisk lære som kun ble formidlet muntlig. Jødene så på kabbala
som hellig (en åpenbaring fra Gud), og var meget nøye med hvem som fikk
tilgang til denne kunnskapen. I følge kabbalaen utgår hele Skaperverket
fra Ain Soph, det transcendente aspektet av Guddommen, gjennom
en rekke emanasjoner eller utstrålinger. Den materielle verden er det
laveste av Skaperverkets manifestasjonsplan, og ovenfor (eller innenfor)
sanseverdenen finnes det flere nivåer som er tilgjengelige for den menneskelige
bevissthet. Disse nivåene er fremstilt i diagrammet som kalles Livets
Tre (se figur).
Kabbalistene hevder at Det gamle testamente har fire forståelsesplan:
1 - bokstavelig, 2 - allegorisk, 3 - hermeneutisk (dvs. gjennom fortolking),
og 4 - mystisk eller kabbalistisk. Kun etter at de studerende har tilegnet
seg den grunnleggende innsikten fra de lavere forståelsesplan, får de
adgang til den kabbalistiske teori og praksis.
Dødehavsrullene
I
1947 ble de første Dødehavsrullene funnet av noen gjetergutter ved Qumran
nær Dødehavet. Frem til 1954 ble en rekke nye skrifter oppdaget. Dette
var biblioteket til et religiøst samfunn, kjent under navnet essenerne,
som ble lagt øde da den romerske 10. legion slo ned opprøret i området
øst for Jerusalem i juni, år 68. Det ble klart at biblioteket tilhørte
en mysterieskole der ekstatiske visjoner og kontakt med engler spilte
en viktig rolle. Noen av rullene har stor likhet i innhold og ordbruk
med kabbalistiske dokumenter fra middelalderens Spania og Provence -
i første rekke Solomon ibn Gabirols skrifter fra 11. århundre. Flere
av tekstene bruker også ord og uttrykk som er vanlige i Det nye testamente.
Blant annet blir uttrykket Veien stadig benyttet for å beskrive
deres lære. Som Apostelgjerningene forteller, kalte de første kristne
seg for Guds vei. Dette samsvarer med hva Vestens mysterietradisjon
alltid har hevdet, at kabbala er noe av grunnlaget for sann kristendom.
Konservative teologer vil naturlig nok ikke være enige i denne påstanden,
men selv de holder det for sannsynlig at Døperen Johannes, som formidlet
Kristusinnvielsen til Jesus fra Nasareth, var essener. Arkeologer har
også funnet ut at den jødekristne urmenigheten i Jerusalem var lokalisert
til det såkalte essener-kvarteret i byen.
Kabbala i middelalderen
Jødisk kabbalisme hadde en stor blomstringsperiode i Spania på 1200
- 1400 tallet. Rundt 1490 ble 80 000 jøder utdrevet fra Spania. En del
av disse brakte med seg den kabbalistiske lære til det øvrige Europa,
og den ble en viktig inspirasjonskilde for renessansens filosofer. I
møtet med gnostisk kristendom, alkymi og gresk esoterisk filosofi ble
kabbalaen utviklet videre, slik at det nå finnes både en tradisjonell
jødisk kabbalisme og en europeisk. I den europeiske kabbalaen har livets
tre fått en mer sentral plass, mens de delene som er sterkest knyttet
til jødisk tradisjon, har fått mindre oppmerksomhet. Denne moderniserte
vestlige kabbalaen danner grunnlaget for en rekke vestlige ordenssystemer.
Kabbala har hatt stor betydning for europeisk filosofi, vitenskap og
kultur. Blant annet er Shakespeares Kjøpmannen i Venezia og
Miltons Det tapte paradis inspirert av kabbalistisk filosofi.
Se også:
Artikkel om kabbala: Den hemmelige lære
Det Hermetiske
Rosenkorset
|