Gnostikernes lære

Det greske ordet gnosis betyr visdom eller erkjennelse. Gnostikerne lærte at mennesket gjennom utvikling av bevisstheten, kan nå fram til en direkte erkjennelse av de skjulte dimensjoner i Skaperverket. Gnostikerne hevdet at de representerte den sanne kristendommen slik den kom til uttrykk i Jesu hemmelige lære, og de benyttet seg av forskjellige teknikker som gjør det mulig "å se Guds rike før man dør". En av de fremste gnostikerne var Valentinus, som virket som lærer i filosofi i Roma mellom år 135 og 160 e.Kr.

Gnostisismen ble etterhvert en farlig konkurrent til kirkens etablerte maktapparat. Hvis det enkelte mennesket kan knytte en direkte kontakt med Guddommen, vil kirkens og presteskapets posisjon som formidler mellom Gud og menneske være truet, og dermed kom også kirkens økonomiske og politiske makt i faresonen. Gnostikerne ble derfor utsatt for harde forfølgelser i det 4. og 5. århundre, men gnostisismen overlevde som en esoterisk understrøm gjennom middelalderen. Den kom til uttrykk hos katharene i Sør-Frankrike på 1100 - 1300 tallet, i enkelte klostersamfunn, og hos kristne mystikere som Teresa de Àvila, Juan de la Cruz (eller "Johannes av Korset"), Hildegard von Bingen, Meister Eckehart og Jan van Ruusbroec. I dag er interessen for gnostisk kristendom økende også innenfor kirken.

Av kjente skandinaviske mystikere kan vi nevne Niels Bohr, Dag Hammarsköld og Henrik Wergeland.

Den danske atomfysikeren Niels Bohr (1885-1962) som på sitt våpenskjold skrev ”Contraria sunt complementa” (motsetningene er komplementære) har på et direkte spørsmål svart: ”Ordet mystiker kan betegne en som uten å gi noen konkret løsning likevel aner en slags enhet bak tilsynelatende motstridende forhold og begreper. I den mening kan jeg meget godt anse meg for å være en mystiker.”

Svenske Dag Hammarsköld (1905-61), FN’s generalsekretær fra 1953-61, er først og fremst kjent for sitt fredsbevarende arbeid. Hans mystiske side kommer klart fram i hans personlige nedtegnelser, ”Vägmärken”, som utkom i bokform etter hans død.

Flere av den norske dikteren Henrik Wergelands (1808-45) verk er basert på oversanselige visjoner, og hans gnostisk-kristne, platonske livssyn og verdensbilde er fremstilt i "Skabelsen, Mennesket og Messias".

Les også
Gnosis, sophia og rosenkreuzerne